Slik Beregner Du Middelarterietrykket (MAP), Med Eksempel
Middelarterietrykket (MAP) er gjennomsnittstrykket i arteriene gjennom én hjertesyklus, og det er dette tallet som best gjenspeiler hvor godt organene faktisk blir perfundert, bedre enn systolisk eller diastolisk trykk hver for seg. MAP regnes ut som (systolisk + 2 x diastolisk) delt på 3, og hos en frisk voksen ligger normalområdet på rundt 70 til 100 mmHg.
Systolisk og diastolisk trykk sier hvert sitt om hjertesyklusen, toppen og bunnen, men ingen av dem alene forteller deg hvor mye trykk organene faktisk ligger badet i over tid. Det er nettopp det MAP måler, og derfor er det MAP, ikke systolisk trykk, som brukes som mål når man titrerer væske og vasopressor hos en kritisk syk pasient.
Under går vi gjennom formelen, et regneeksempel, og et grensetilfelle fra septisk sjokk der en vanlig snarvei gir feil svar akkurat når det betyr mest.
Formelen
MAP = (systolisk + 2 x diastolisk) / 3
Det finnes en likeverdig måte å skrive den på: diastolisk + (systolisk - diastolisk) / 3. Begge gir samme tall, den andre versjonen viser bare tydeligere at man starter fra diastolisk trykk og legger til en tredjedel av pulstrykket.
Grunnen til at diastolisk trykk telles dobbelt, er tidsfordelingen i hjertesyklusen. Ved en normal hvilepuls tilbringer hjertet omtrent to tredjedeler av hver syklus i diastole og bare en tredjedel i systole. Siden MAP er et tidsveid gjennomsnitt av trykket, og ikke et enkelt gjennomsnitt av topp- og bunnverdi, må diastolisk trykk vektes tyngre for å reflektere at det faktisk dominerer tiden.
Et normalt MAP hos en voksen ligger på 70 til 100 mmHg. Verdier under dette området, særlig under 65 mmHg, er der klinikere begynner å bekymre seg for utilstrekkelig organperfusjon.
Det er lett å tenke at MAP bare er en akademisk mellomregning, men i praksis er det MAP som styrer beslutninger ved sengekanten: dosering av vasopressor på intensivavdelingen, mål for væskebehandling i akuttmottaket, og tolkningen av blodtrykk hos en pasient som i utgangspunktet er hypoton eller hyperton. Systolisk trykk alene kan se greit ut samtidig som MAP ligger farlig lavt, og det er derfor formelen, ikke bare toppverdien, er det klinikere faktisk følger med på.
Regneeksempel
Ta en pasient med blodtrykk 120/80 mmHg.
MAP = (120 + 2 x 80) / 3 = (120 + 160) / 3 = 280 / 3 = 93,3, avrundet til 93 mmHg.
Det ligger godt innenfor normalområdet på 70 til 100. Pulstrykket, differansen mellom systolisk og diastolisk, er 120 - 80 = 40 mmHg, også et normalt funn. Pulstrykket sier noe om hvor mye trykket svinger mellom slagene, mens MAP sier noe om gjennomsnittet organene faktisk opplever.
Regn ut med dine egne verdier
Hvorfor 65 mmHg betyr noe
Terskelen på 65 mmHg er det vanligst brukte minimumsmålet for adekvat organperfusjon, og den brukes eksplisitt som resuscitasjonsmål ved septisk sjokk i Surviving Sepsis Campaign-anbefalingene. Under denne grensen risikerer nyrer, hjerne og andre organer å bli underperfundert, og hos en pasient i sjokk er dette gjerne signalet på at vasopressordosen må økes.
Se på en hypotensiv pasient med blodtrykk 88/52 mmHg, et bilde man kan møte hos noen med septisk sjokk før eller underveis i titrering av vasopressor.
Korrekt MAP = (88 + 2 x 52) / 3 = (88 + 104) / 3 = 192 / 3 = 64 mmHg.
Det er under 65-grensen. Pasienten er altså underresuscitert, og vasopressorstøtten bør trappes opp, ikke ned.
Problemet er at en snarvei mange griper til uten å tenke seg om, er å bare ta et vanlig gjennomsnitt av systolisk og diastolisk: (88 + 52) / 2 = 70 mmHg. Det tallet ligger over 65 og ser dermed ut som om pasienten allerede er tilstrekkelig perfundert, mens den korrekte, vektede MAP-verdien (64) sier det motsatte.
| Metode | Regnestykke | Resultat | Tolkning |
|---|---|---|---|
| Korrekt MAP (vektet) | (88 + 2x52) / 3 | 64 mmHg | Under målet, øk vasopressor |
| Naivt gjennomsnitt (feil) | (88 + 52) / 2 | 70 mmHg | Ser ut som over målet, feilaktig trygt |
Forskjellen er bare 6 mmHg, men den krysser terskelen i motsatt retning, og det skjer nettopp i det grensetilfellet av hypotensjon der beslutningen om å øke eller holde igjen på vasopressor faktisk avgjøres av hvilket tall du stoler på.
Målet på 65 mmHg er dessuten ikke universelt. En pasient med langvarig, dårlig behandlet hypertensjon har kroppen vent seg til å perfundere organene ved et høyere trykknivå, og kan trenge et høyere individuelt MAP-mål for å unngå organsvikt selv om 65 formelt er oppfylt. Terskelen på 65 er derfor et fornuftig startpunkt for en generell populasjon i sepsisretningslinjer, ikke et tall som passer like godt for alle, og den kliniske vurderingen av den enkelte pasienten skal fortsatt justere målet oppover eller nedover etter behov.
Vanlige feil
Å bytte ut den vektede formelen med et enkelt gjennomsnitt. Som eksempelet over viser, gir (systolisk + diastolisk) / 2 et for høyt tall fordi det ikke tar hensyn til at diastole varer lengre enn systole. I et grensetilfelle rundt 65 mmHg-terskelen kan denne forenklingen skjule at pasienten faktisk er underperfundert.
Å stole blindt på mansjettmålt MAP ved sjokk eller arytmi. Formelen forutsetter et forholdsvis stabilt forhold mellom systole og diastole i tid, noe som stemmer ved normal puls, men ikke nødvendigvis hos en ustabil eller arytmisk pasient. Hos kritisk syke og ved rask puls foretrekkes kontinuerlig arteriekateter, som integrerer hele trykkurven i sanntid, fremfor et enkelt mansjettavlest tall satt inn i formelen.
Å tolke én enkelt MAP-måling som et fullstendig bilde. En engangsverdi sier ikke noe om trenden. Et MAP på 66 mmHg som faller fra 80 over de siste tjue minuttene er et helt annet klinisk signal enn et stabilt MAP på 66.
Å behandle 65 mmHg som riktig mål for alle pasienter. Terskelen er en gruppebasert startverdi fra sepsisretningslinjer, ikke en fysiologisk konstant. Kronisk hypertensive pasienter og andre med endret autoregulering kan trenge et høyere individuelt mål.
Ofte stilte spørsmål
Hva er formelen for middelarterietrykk?
MAP = (systolisk + 2 x diastolisk) / 3. For et blodtrykk på 120/80 gir det (120 + 160) / 3 = 93 mmHg. En likeverdig form er diastolisk + (systolisk - diastolisk) / 3.
Hvorfor telles diastolisk trykk dobbelt i formelen?
Fordi hjertet ved normal hvilepuls tilbringer omtrent to tredjedeler av hver hjertesyklus i diastole og bare en tredjedel i systole. MAP er et tidsveid gjennomsnitt, så diastolisk trykk må vektes tyngre for å reflektere hvor mye lengre det varer.
Hva regnes som et godt MAP sammenlignet med grensen på 65 mmHg?
Et normalt MAP hos en voksen ligger mellom 70 og 100 mmHg. Grensen på 65 mmHg er ikke “normal”, den er et klinisk minimumsmål brukt til å sikre adekvat organperfusjon, blant annet som resuscitasjonsmål ved septisk sjokk. Et MAP godt over 65 betyr ikke automatisk at 65 er feil mål for en gitt pasient, individuell historikk teller med.
Påvirker rask puls (takykardi) hvor nøyaktig MAP-formelen er?
Ja. Formelen bygger på at diastole varer omtrent dobbelt så lenge som systole, noe som stemmer ved normal hjertefrekvens. Ved takykardi forkortes diastole uforholdsmessig mye mer enn systole, og forholdet 1:2 holder ikke lenger. Da blir formelberegnet MAP en grovere tilnærming, og kontinuerlig arterietrykkmåling, som fanger opp den faktiske trykkurven, gir et mer pålitelig tall hos kritisk syke eller takykarde pasienter.