Sikkerhet

Nei. Disse verktøyene er JavaScript som kjører i nettleseren din: verdien du skriver inn behandles på din egen enhet og sendes aldri videre. Du kan sjekke det selv: last siden, koble fra internett, og hvert eneste verktøy fungerer fortsatt.

Nei. Hashing er enveis av konstruksjon: samme inndata gir alltid samme hash, men hashen inneholder ingen vei tilbake. Enhver side som lover "hash-dekryptering" slår i realiteten opp hashen din i en tabell over forhåndsberegnede vanlige verdier, eller gjetter med rå kraft til noe treffer. Vet du ikke hvilken algoritme som lagde en hash, snevrer hash-identifikatoren det inn ut fra lengde og format.

Ikke til sikkerhet. Det finnes praktiske kollisjonsangrep mot begge: MD5 falt i 2004, og SHA-1 ble knekt av SHAttered-angrepet i 2017. En kollisjon betyr at en angriper kan lage to forskjellige inndata med samme hash. Som rask sjekksum for å oppdage tilfeldig filkorrupsjon eller duplikater duger de fortsatt. Til signaturer, sertifikater eller noe en motstander kan angripe: bruk SHA-256 eller SHA-512.

bcrypt, ikke SHA-256. SHA-algoritmene er bygget for å være raske, og hastighet er nettopp det som hjelper den som har stjålet databasen din: et moderne skjermkort prøver milliarder av SHA-256-gjetninger i sekundet. bcrypt er treg med vilje og salter hvert passord, slik at like passord gir ulike hasher og offline knekking blir dyrt. Bruk bcrypt-verifikatoren til å sjekke et passord mot en eksisterende hash.

Nei, og det er heller ikke meningen. Dette er klassiske chiffer som knekkes med papir og blyant: ROT13 leser du med det blotte øye så snart du kjenner igjen mønsteret. De ligger her fordi CTF-oppgaver, gåtespill og obfuskerte strenger bruker dem hele tiden. Til ekte kryptering, bruk AES.